Du er her:
HVA BØR EN MEDLEMSBEDRIFT GJØRE OVERFOR FISKEEKSPORTØRENE ETTER AT DET NÅ ER OPPDAGET FEIL MED OPPRINNELSESBEVISENE?
Mange speditører har fått tollkrav fra EU (først og fremst Danmark) fordi man har fortollet fisk inn i EU med angivelse av norsk opprinnelse uten at tollvesenet har klart å verifisere at fisken er norsk.
Dette har medført at tidligere ledd i transportkjeden har fått de samme kravene som regresskrav. Således har flere norske speditører fått regresskrav fra speditørene i Danmark og faktisk har noen saker gått så langt at de nå er under behandling i retten.
EU kommisjonen har nylig i en konkret sak sagt at fiskeeksportøren i Norge må kunne skylde på det norske tollvesenet for bommerten og at det danske tollvesenet derfor kan ettergi kravet. Kommisjonen har også sagt at for helt liknende saker som stammer fra før 30. juni 2000, kan tollvesenet selv frafalle kravene.
Det betyr at man ikke skal se på det som noen selvfølge at speditørene får ettergitt alle krav og man må uansett legge opp en egen strategi for at liknende tilfeller ikke oppstår igjen.
Dette betyr likevel ikke at LTL innrømmer at speditørene har ansvar i de regressaker som kommer opp. Poenget er at man uansett bør ta høyde for denne risiko, og gjøre det man kan for å minimalisere et mulig fremtidig krav.
Hva slags strategi anbefaler så LTL:
For det første er det klart at vi speditører aldri får noen mulighet til å kontrollere de opplysninger som fiskeeksportøren gir om opprinnelse. Vi må ha tillit til de opplysninger som gis. LTL anbefaler at speditøren tilskriver sin kunde og spør om fiskeeksportøren har innrettet seg slik at man kan være sikre på at opprinnelseserklæringene står seg i forhold til tollreglene, og at dokumentene også blir oppbevart på en slik måte at en tollkontroll vil være uproblematisk.
Da våre tjenester bygger på tillit til gitte erklæringer, bør fiskeeksportøren også avgi skadeløshetserklæring på rent objektivt grunnlag både til oss og til de som vi eventuelt gir oppdraget videre til. Den kan lyde slik: X (fiskeeksportøren) garanterer for at opprinnelseserklæringene er korrekte og lar seg kontrollere innenfor foreldelsesfristene. Ethvert tap som måtte oppstå for enten Y (speditøren) eller de han gir oppdraget videre til, vil bli dekket fullt ut av X (bedriftens navn).
Hvis vi i fremtiden skulle være så uheldige at tollkontroller avdekker nye feil, vil de beløp som blir etterberegnet kunne bli ekshorbitante. Det betyr at det kan bli konkurser om fiskeeksportøren ikke dekker kravet. Fiskeeksportøren kan også selv gå konkurs og derved være ute av stand til å dekke tapene.
Selv om det skulle foreligge erklæringer slik som beskrevet over og selv om fiskeeksportøren ønsker å dekke våre tap, vil det altså langt fra være sikkert at han faktisk klarer å dekke speditøren. LTL mener derfor at speditøren driver på en uforsvarlig måte om man ikke i tillegg får bankgarantier for slike eventuelle krav. LTL mener derfor at en bankgaranti er nødvendig.